Kristin og hundane

Her kommer en liten innføring i mitt liv med mine hunder.

Jeg , Kristin Bergan, kom hit til Kvam våren 2000. Da hadde jeg med meg vorsteren Ærna som har vært min følgesvenn i tykt og tynt fra -97. Da jeg kom hit, til en sauegård, bestemte vi oss raskt for å prøve en Border Collie, jo før jo bedre, for man kunne jo risikere å trene mange bikkjer før man fikk de til, særlig med meg som fører, som aldri hadde gjett en sau i hele mitt liv…

Ærna Milli som oppdrar Kasko

Så, på sommeren 2000, kom Milli inn i vårt liv, med brask og bram. Da gikk det unna. Med hennes interesse for alt som var i bevegelse, og alle som hun møtte på sin vei….

Etter ett års tid hadde hun roet seg litt ned, og jeg fant ut at hu hadde lært litt på de lydighetskursa vi hadde gått allikevel.

Gjeting begynte vi med etter ca et år, og takk for all hjelp til Marianne Byrkjeland som assisterte når det gjalt alt innen gjeting. Vi gikk også flere gjeterkurs hos henne. Etter fire år fikk Milli gjeterhundprøva med Marianne som fører.

Midt inni alt dette har vi også trena agility, vi har deltatt på flere cuper og konkurranser. Stort sett med hell, men også en del disk… Agility er en ypperlig trening både for hund og fører, men kunne Milli velge tror jeg med sikkerhet hu ville ha gjeta hele tiden.

Ærna har en helt annen interesse, og det er å springe og dra i alle varianter. Uten springer på sykkelen lurer jeg på hvordan det hadde gått, da jeg selv med springer har stupt skikkelig av sykkelen flere ganger. Snørekjøring er helt topp og det er jo så gøy for fører også. Har i hvert fall fin mulighet til å komme ganske mye lenger inn på fjellet ….. Jeg må innrømme jeg syns det er litt kjedelig her med alle de bratte bakkene, det verste med en sånn hund som Ærna er jo nedover, men hun har lært en ”gå bak” kommando og det fungerer ganske bra.

Første gangen jeg var på ski med Milli og Ærna sammen tryna jeg ganske kraftig, i en bratt og lang nedoverbakke, fordi Milli fant ut at hu skulle gjete/ stoppe skituppane. (Heldigvis var det ikke andre i løypa den formiddagen.) Med ski og staver, bikkjer, band, og gjeting i blikket gikk det over styr og vi endte som en stor fortumlet og infiltrert masse nederst i bakken, uten merkbare skader.

Når Milli endelig fikk sin gjeterhundprøve bar det av sted til Måløy for å møte en kjekk gutt ved navn Jake. Det førte til fem nydelig små nøster som opptok nesten hele sommeren 2005.

Alt gikk egentlig etter boka, ingen store problemer, fødselen ordna Milli med selv, vi var tilstede, men det var ingenting vi kunne gjøre for at det skulle gå bedre. Heldigvis.

Alba, Tuva Baluba, og Kasko bor her i Dalen, Lystig bor på Averøy og Caizer på Sotra.

Det var veldig koselig med valper, men mye jobb, særlig krevende var de selvfølgelig når de begynte å bli leveringsklare, og Milli var egentlig ganske sliten og lei, hu var heller ikke så veldig streng så de herja fælt med henne. Ærna var litt strengere og sa ifra om det var noe hu mente de ikke skulle gjøre, de respekterte det og lærte sikkert masse av det. Alt skulle jo utforskes, det var deilig at det var sommer for da kunne de jo være mye ute, og vi rigga opp med gjerder og hus i hagen. Så sant ikke været var altfor kaldt og vått var de ute hver dag . Kasko har jeg hos meg foreløpig , men han skal flytte på gården og bli gårdshund med forhåpentligvis gjeting som hovedinteresse.

Dette var en liten innføring i mitt hundehold, ganske allsidig siden Ærna og Milli har så forskjellige interesser, men det blir å lirke det til. Sesongmessig mottar hundene litt mer oppmerksomhet, særlig Milli med hennes enorme arbeidslyst.

Nå vil jeg sende stafettpinnen videre til Toril. Lykke til.

-Medlem + foto